VÆRT Å VITE OM VIN

Kalorier og vin

Alkoholholdig drikke inneholder store mengder kalorier i form av alkohol og karbohydrater. Er du opptatt av å passe på inntaket av kalorier, er det hvitviner med lav alkoholprosent du bør prøve. De har lite og du finner flere eksempler på vinene fra f.eks. Portugal. Det er ikke sukkeret, men alkoholen som utgjør den største kaloritrusselen. 

 

Bare fett inneholder mer energi per gram enn alkohol. Alkohol har 7 kcal per gram, fett 9 kcal per gram, mens karbohydrater (sukker) 4 kcal per gram. Alkohol har nesten like mye energi som fett. Derfor må man se på alkoholmengden for å finne ut hvor mange kalorier det er i et glass vin.
Som et eksempel er 8 halvlitere øl, 4 glass rødvin og 4 drinker i løpet av en uke, cirka 2500 kilokalorier. Med «party» hele uken, kan det være greit å minne om at for å slanke bort en kilo, må det forbrennes 7000 kalorier mer enn det tas inn. 

 

Ifølge Helsedirektoratet er daglig energiforbruk for en inaktiv kvinne cirka 2150 kalorier, for en inaktiv mann cirka 2600 kalorier. Ifølge Vinmonopolets produktoversikt inneholder de fleste rødviner og hvitviner langt mer alkohol enn sukker. Så hør med dem neste gang du ønsker en "slankevin". 

 

Noe som er viktig er selvfølgelig smaksopplevelsen. Alkohol virker smaksforsterkende. Den bidrar til behagelig fruktsødme, og demper syrligheten. Du får større fylde og intensitet i smaksopplevelsen ved å velge en vin med høyt alkoholinnhold, sammenlignet med en på
8 til 10 prosent alkohol. 

Vinens holdbarhet
 

Hvor lenge holder vinen seg etter at den er åpnet?

Mange lurer på hvor lenge en vin er holdbar etter at den er åpnet. Dette varierer naturlig nok når det gjelder kartongvin og flaskevin. 

Kartong
En kartong med vin holder seg fint i seks uker. Setter du den i kjøleskapet holder den seg ferskere lenger. Du kan fint sette rødvinen også i kjøleskapet. Litt avkjølt rødvin virker friskere. En halvtime i kjøleskapet før servering er nok. 

Vinflaske
En åpnet vinflaske har betydelig kortere holdbarhetstid, og bør drikkes opp i løpet av maksimum tre dager. Sett gjerne flasken kjølig f.eks. i et kjøleskap så holder den seg bedre
.

Serveringstempratur

En riktig serveringstempratur er viktig for smaksopplevelsen. Vinen varmes fort opp i glasset, så et godt råd er å la den gjerne være litt kjøligere en det Vinmonopolet / produsenten anbefaler.

 

Det som er sikkert er at aromaene i både duft og smak lukker seg ved lavere tempratur. Etter at vinen er kommet i glasset, vil den derfor åpne seg.

 

Unngå "kokt" rødvin som står øverst i skapet. Den har ca. 25 C. Sett rødvinen gjerne i kjøpeskapet en 20 minutter for servering. Vinen vil da også virke friskere. Nedenfor anbefalte serveringstempraturer.
 

Musserende viner:

  6 – 8° :   Lette og enkle musserende viner.

10 – 12° : Komplekse og fyldige musserende viner.
 

Hvitvin:

  6 – 8° : Lette, enkle, friske og ikke fatlagret hvitviner

10 – 12° : Medium kraftige og noe komplekse hvitviner, med litt fylde og evt. noe fatlagring.

12 – 14° : Kraftige og komplekse hvitviner som er mye fatlagret.
 

Rødvin:

14–16° : De lette, ukompliserte og oftest unge fruktige rødviner uten fatlagring, for eksempel Beaujolais.

16 – 17° : Mellom kraftige rødviner, laget på fyldige druetyper eller som har fått noe fatlagring.

17 – 18° : Kraftige, tung og ofte modne viner som er fatlagret eller er laget på de fyldige druetyper.

Vinfeil
 

Det dukker støtt og stadig opp flasker med vinfeil. Vinmonopolet tar flasken i retur og er du på restaurant eller bar, er det bare å be om ny flaske eller et nytt glass. Statistisk er det vinfeil i ca. hver 12. flaske. Her er de mest vanlige.
 

De mest vanlige vinfeilene
Korkfeil, oksidasjon og hydrogensulfid er de mest typiske vinfeilene.

 

Korkfeil
Korkfeil kan kjennetegnes ved aromaer av våt papp, vått høstløv og muggen kjeller. Korkfeil skyldes bakterien TCA som reagerer på fenolene i korken som igjen reagerer på mugg i korkbarken. Vinen oppleves som fruktløs, lukter og smaker ikke godt. TCA utvider seg i kontakt med oksygen, så derfor kan vinen bli ”korka” først 10-15 minutter etter at flasken er blitt åpnet. I viner med syntetiske koker eller skrukorker, som mange produsenter har skiftet til, der slipper du å tenke på dette problemet.

Det at vinen er ”korka” er den vanligste vinfeilen.
 

Oksidasjon
Oksidasjon kjennetegnes ved at vinen har en aroma som ofte er tung og litt kvalmende.

Oksidasjon kan ha flere årsaker, der utett kork at flasken, eller har stått åpnet noen dager eller dårlig håndverk fra vinbonden. Oksidert vin kan ha aromaer av metall, eddik, neglelakkfjerner (Etyl acetat) og lim.

 

Hydrogensulfid
Hydrogensulfid minner om råtne egg og promp. Forårsaket av bakterievekst ved tapping av vinen. 

 

 

Mat og vin i kombinasjon
 

Nedenfor noen enkle regler for valg av riktig type vin til mat. Mest vellykket blir det når mat og vin matcher hverandre. Ta tak i maten og vinens mest fremtredende smaker og harmoner disse.

 

  • Lett vin til lett mat.

  • Tung vin til tung mat. 

  • Maten bør ikke overdøve vinen og omvendt. Bør komplettere hverandre.

  • Vin og mat bør ha minst lik rundhet og sødme.

  • Bitterstoffer i vin og mat forsterker hverandre. Velg vin med lite bitterstoffer.

  • Mat med mye syre bør kombineres med runde, gjerne sødmefylte viner.

  • Salt mat krever friskhet og sødme. Velg vin med restsødme.

  • Mat med mye fett trenger tanniner eller syre. Velg tanninrik vin med syre.

  • Sterk mat trenger sødme i vinen. Velg vin med litt sødme.

  • Sødme i vinen vil minske effekten av syrlighet, f. eks som sukker på appelsin.

  • Sødme i vinen vil minske effekten av bitterhet, f. eks som sukker i te.

  • En vin som er mindre syrlig en retten vil virke spinkel og svak.

  • En syrlig vin virker mindre syrlig med syrlig mat.

  • Vin må være minst like søt eller søtere en maten.

  • Sødme i vinen er dempende på sterk krydder.

  • Tanniner i vinen reagerer postivt på tanniner i maten og sammen virker de bløtere.

  • Høy alkohol i vinen gjør sterk mat sterkere. Sterkt krydder og alkohol akselrerer hverandre.

  • Fiskeoljer gjør tannrike viner metalliske.

riktig type vin til mat. Mest vellykket blir det når mat og vin matcher hverandre. Ta tak i maten og vinens mest fremtredende smaker og harmoner disse.

 ​

Mercaptans Vinen lukter bittert, surt og stramt.

 

«Vinfeil» som ikke gir klagerett.
 

Svoveldioksid
Svoveldioksid lukter nytent fyrstikk. Nesten alle viner inneholder svoveldioksid. Hensikten er å forhindre oksydasjon av vinen fra luften omkring under produksjon og tapping. For mye svoveldioksid kan oppleves som ubehagelig, men dette er ingen vinfeil. For mye svovel kalles reduktiv vin, og ved å lufte vinen på en karaffel eller snurre på glasset er problemet ofte løst.

 

Gammel vin
Jo eldre vinen er, betyr ikke at den blir bedre og bedre. Tvert i mot, gammel vin er ofte en skuffelse å åpne. Vinen er som oftest blitt lagret for lenge i forhold til lagringstid, oppbevart i feil temperatur og da smaker den ikke godt. Frukten er blitt borte, den klapper fort sammen. Gammel vin får ofte et eddik preg.

Bensinlukt
Flere tyske rieslinger har en bensinlukt aroma. Den er ufarlig og er vanlig i mange tyske rieslinger. 

Vinstein 
Vinstein er heller ingen vinfeil. Vinsteinen minner om sukker og er små krystaller. Disse finner man gjerne under korken eller på bunnen av flaska. Dette skyldes at vinsyre og kalium – to stoffer som finnes naturlig i vin – danner krystaller når vinen kjøles ned.

Krystallene forekommer naturlig i vinen. Om du varmer vinen litt, vil vinsteinen løse seg opp i vinen. Vinstein forekommer oftest i hvitvin. Krystallene er ikke farlige og gir ingen smak selv om det kan kjennes ubehagelig i munnen. 

Riktige glass

Det er å servere vinen i riktige glass er ikke bare riktig for øyet, men smaken og aromaene for foldet seg ut til den beste smaksopplevelse. Med riktige glass menes vinglass, og ikke vannglass og ymse glass som ikke er egnet for vin. Glassene er utrolig viktige og kan ødelegge vinopplevelsen. Så har du gamle vinglass etter bestemor, sett de vekk og kjøp deg noen nye. Det samme gjelder champagneglass som i tidligere tider var brede med stor åpning og lave, slik at bobler og aromaer for sin vei før du hadde fått tatt din første slurk. Illustrasjonsbildet nedenfor viser eksempler på dagens riktige glass.

Lagring av vin

Skal du lagre vin over lenge tid for at den skal utvikle seg, er det viktig at vinen egner seg for lagring.
Fatlagrede viner med tanniner er velegnet for lagring og tanninene blir mykere og rundere med årene ved lagring. Champagne er også velegnet for lagring. Hør med Vinmonopolet om vinen egnes for lagring hvis den er kjøpt her til lands.

De fleste har ikke vinkjeller, men det finnes små og store vinskap å få kjøpt. Den ideelle lagringstemperaturen er mellom 8 og 12 grader, og vinen må lagres mørkt og med en luftfuktighet på 60 til 70 prosent.

Vin på papp / Bag in Box

Vin i kartong står for ca. 55 % av vinsalget via Vinmonopolet. Det er ikke så rart, de er hendige, knuser ikke og lette å bli kvitt når de er tomme.

En åpnet vinkartong holder seg i ca. 5-6 uker. Har du mulighet til å oppbevare den kjørlig i vinskap eller kjøleskap kan den holde seg litt lengere.

All vin som selges på papp er fersk vin. De er ikke egnet til lagring, og bør konsumeres i løpet av ikke alt for lang tid. Hvitvin og rødvin har like lang holdbarhetstid på kartong. Er den ikke åpnet holder den seg i 12-14 mnd. før den begynner å tape seg - litt avhengig av vintypen. Vin i kartong trenger heller ikke luftes i karaffel. Den kommer ferdig luftet ut av tappekranen.

Copyrights © 2018 Rosmersholm. All Rights Reserved